Maslows behovspyramide - Levende klassiker

Maslows behovshierarki ble lansert i en artikkel i 1943 og var lenge fast teori i de fleste lederopplæringsprogrammer. Teorien er ikke like mye brukt i dag, men har fortsatt tilhengere som gir glitrende presentasjoner av teorien. 

Abraham Maslow var russisk-amerikaner og psykolog, født i 1908. Psykologer før ham var mest opptatt av det abnorme og de mentalt syke. Maslow, på sin side, var en av de første som interesserte seg for hva som bidro til positiv mental helse. Det var med bakgrunn i denne interessen han presenterte det som etter hvert ble kjent som Maslows behovshierarki, presentert første gang i 1943. Den ble grunnleggende teori i lederopplæring. Teorien er ikke helt glemt selv i dag.

Behov på fem nivåer. Kort fortalt beskrev Maslow grunnleggende behov for atferd og motivasjon organisert i fem nivåer fra bunn til topp, ofte beskrevet som nivåer i en pyramide. Han hevdet at behovene ”nederst i pyramiden” måtte oppfylles før nivåene over. De tre nederste behovsnivåene var såkalte mangelbehov. Med det mente han at de måtte og kunne tilfredstilles, og oppfylles. Mangelbehovene var slik Maslow så det; fysiske behov, behov for sikkerhet og sosiale behov, regnet nedenfra og opp.  Fysiske eller fysiologiske behov omfatter vann, mat, tak over hodet, men også søvn, fysisk bevegelse etc. Behov for sikkerhet er det å oppleve trygghet, orden og stabilitet. Blant sosiale behov finner vi våre behov for fellesskap, vennskap og kjærlighet og det som skaper slike følelser i oss.

Umettelige vekstbehov. Mens de tre nederste nivåene er mangelbehov som kan oppfylles, er de to øverste nivåene fylt av vekstbehov. Her er vi umettelige, i følge Maslow. Dette gjelder våre behov for respekt og anseelse og dernest behov for selvrealisering. Når behovene på de tre laveste nivåene er tilfredsstilt vil vi først vende oppmerksomheten mot det å føle på aktelse, selvrespekt, selvtillit, verdighet og status, mente Maslow. Dernest vil vi bruke våre krefter på å realisere våre evner, sette mål og streve etter disse, og opplevelsene vi føler på når vi når våre mål.

Passer ikke i alle situasjoner og samfunn. Men Maslow har møtt kritikk, både når det gjelder antall behov og at rekkefølgen er av betydning. Det har blant annet vært hevdet at Maslows hierarki ikke tar høyde for forskjeller i sosiale og intellektuelle behov hos mennesker i ulike aldersgrupper. Det er heller ikke tatt høyde for forskjeller mellom mennesker som har vokst opp i forskjellige kulturer med ulike innslag av individualisme og kollektivisme i oppdragelsen. Geert Hofstede er et navn her. Maslows teori er allikevel fortsatt i bruk innenfor sosiologi og psykologi, men er erstattet av såkalt tilknytningsteori i klinisk psykologi og psykiatri. Her legger man større vekt på dynamikken i utvikling av langsiktige relasjoner mellom mennesker, typisk barn-foreldre situasjonen. Men uavhengig av innvendingene, det har vært hevdet, av forelesere som bruker behovshierarkiet, at det virker like godt i Kina som i Oslo.

Still going strong som lederteori. Maslows behovshierarki lever imidlertid videre også som lederteori. En av entusiastene er Chip Conley, hotelleier, forfatter og fetert foredragsholder. Han har blant annet skrevet boken Peak: How Great Companies Get Their Mojo From Maslow utgitt i 2007. Også en såkalt samuraiteolog, som Daniel Beck, bruker Maslows behovsteori. Alternative behovsteorier til Maslows er beskrevet enkelt i denne fremstillingen fra HelpingPsychology.